Hvorfor den gode tanken ikke hjelper

Hver og en av oss er fylt med tanker. Vi tenker om det meste, abstrakt og konkret. Heldige er vi med våre giganthjerner, som er det evolusjonære fortrinnet som har tatt oss mennesker til toppen av jordens hierarki. Da er det vel ikke rart at vi henger oss så opp i tankene våre.

Et veldig kjent uttrykk sier at det er tanken som teller. Jeg veit ikke heilt om det gjør oss veldig heldige, eller uheldige, men om så, gjør det noe med livet. For det første, så kan man i grunnen bare ligge i sengen hjemme og tenke fine tanker hele dagen lang, og dermed være et bedre menneske enn Gandhi. At man må ligge i sengen hjemme for å gjøre dette er ikke et bilde på at man kan være så lat man vil og likevel kvalifisere seg til å være et fantastisk menneske, men heller fordi det er eneste måten det går an å bare tenke positive ting (selv om også da kan vise seg å være vanskelig). I møte med andre mennesker, eller bare med sine egne dårlige sider, oppstår det negativt ladede tanker. Latskap, unnasluntring, misunnelse, sinne, avsky er alle følelser som tar seg dårlig ut i handling, men alle vi har alle disse tankene. Likeledes har vi også gode tanker; glede, vennskap, kjærlighet, såvel som mer nøytrale tanker, slik som abstrakte tanker (hvilken lyd lager et tre dersom det faller baklengs ned i skogen). Vi har hele spekteret, og det gjør oss til det vi er.

Hvem skal arrestere deg for å ha tenkt ting du ikke burde tenkt. Man kan ikke dømmes for de følelser og tanker som svirrer rundt i topplokket, særlig siden man ofte har uønskede tanker som likevel dukker opp. Tankene legger grunnlag for alt man gjør, men tankene kan aldri sees på som et ferdig produkt. Tankene blir heller en skissebok, der vel så mange ideer forkastes, som dem som blir satt i verk. Der kan man analysere og filtrere ut dårlige ideer, og man kan forme gode. Disse ideene, eller meningene, kan så bli til handling.

Det er først når man har satt noe ut i handling, man har vist hvor en egentlig står. Nå sier jeg ikke at alle handlinger er bombastiske bevis på hvem vi er. Mange handlinger blir feil, vi angrer, ting ble oppfattet feil, men disse er unntakene. Hvis vi ser på summen av alle handlinger, stiller vi oss bak de fleste vi gjør. Derfor gjør man dem om og om igjen. Handlingene definerer oss. Derfor må vi ta ut i handling våre gode intensjoner, ikke bare de selvgode, som vi vanligvis styres av, for å vise hvem vi er.

Vi har et enormt tankegods. Nettopp fordi så mye av det er dårlige tanker, kan vi ikke fortjene ros for tankene. Vi har mange gode, og mange dårlige. Da må vi velge ut, hvilke av tankene våre er vi, hvilke gjerninger vil vi være. Hvem skal jeg være for andre rundt meg, for samtiden, og for ettertiden. Bestem deg for det, og handle deretter.