Regn

I kveld regnet det endelig. Den tunge regnskuren som har senket seg over Nordre Aker kom som en fullbyrdelse av min lengsel. Hvilken lengsel det er, veit jeg ikke, men den føltes ut som om den lå dypt inne i meg. Jeg har ikke kjent den lenge, bare denne dagen. Regnet startet så lett med en liten skur i natt, som var nok til å sette i gang en drøm i meg. Da var jeg tilbake i Bodø. Regnet høljet rundt meg, og jeg skulle ut å gå. Mer vettugt var det ikke å få ut av den drømmen, men den gjorde at jeg hele dagen i dag har lengtet etter regn. Det kom to korte perioder med som gikk meg hus forbi (på en eller annen bokstavelig måte, siden jeg satt innendørs). Men nå i kveld kom det en stor en jeg ikke ville gå glipp av, så jeg tok beina fatt og løp ut.

Hva denne følelsen var, veit jeg ikke. Jeg bare veit at det var deilig å stå ute i regnet, og kjenne at klærne og håret ble først bløtt, og deretter heilt vått.

Jeg forstår ikke selv hva jeg har skrevet om, men jeg tror jeg begynner å bli glad i regn.

Mer bevis

Nylig var det et oppslag i Aftenposten.

Bare for å bekrefte det vi allerede vet