lørdag 22. mars 2008

Janteloven mot idealister

  1. Du skal ikke tro du er noe.
  2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
  3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
  5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
  6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
  7. Du skal ikke tro du duger til noe.
  8. Du skal ikke le av oss.
  9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
  10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Jeg kom til å tenke på janteloven her en dag, og hvordan den ofte blir satt mot idealister. En skal ikke komme og si noe som helst på hvordan andre lever livet sitt, de skal få leve det som de selv vil. Aldri skal en få påpeke hva som kan være galt. Betingelsesløs personlig glede er blitt så godt som det største idealet i samfunnet, og en skal aldri tale mot det som skaper glede. Enten det er bomull, kakao, gull, teak eller andre (som oftest) uetiske ting, så kan man ikke si i mot disse. De skaper nemlig glede. Og kjøperkraft.

Det gikk opp for meg at djanteloven passet jo perfekt inn i denne sammenhengen, så jeg fant ut at jeg skulle skrive den litt om for å tilpasse den til situasjonen. Problemet var at min versjon ikke blei noe annerledes enn Sandemoses. Den var jo "perfekt" til situasjonen allerede.

onsdag 5. mars 2008

Kaval!

Jeg har kjøpt meg en kaval! (Ka-hvafornoe?)

Da klasse Mu3a ved Bodø VGS var på klassetur i Budapest var jeg så heldig å komme over ("lete opp" er vel egentlig mer rett enn "komme over") en fantastisk liten butikk som solgte folkeinstrumenter fra Balkan og deromkring. I denne butikken hadde de også flere kavaler.

En kaval er en fløyte med opprinnelse som hyrdeinstrument i Tyrkia , men nå til dags er den kanskje bulgarerne som er mest kjent for sine kavaler. Nettopp derfor var det at de hadde en bulgarsk kaval i butikken, som jeg fikk prøve. Ikke fikk jeg noe lyd i den, men skitt au, jeg kjøpte den for det. Selv om prisen var på 45 000, skremte ikke det meg heller. Ungarske forinter er nemlig ikke så veldig mye verdt.

Nå er jeg altså en heldig eier av en kaval, som jeg prøver så godt jeg kan å mestre, selv om det ikke høres så veldig fint ut. Men slikt kommer seg. Det beste med å være helt analfabet på noe, er at det er så mye forbedringspotensiale. Jeg var i lykkerus andre dagen jeg hadde den, fordi jeg klarte å lage en tone med den.

Hvis noen lurer på hvordan en kaval høres ut, kan du sjekke det ut her: Yambolsko Trite Puti

Litt sær lyd i den, men det er vel det som gjør at jeg har falt sånn for den, og har ønsket meg en slik i underkant av et år. Det merkelige er at det er så utrolig artig å spille på den, og kan bli kjempeglad bare ved å tenke på at jeg har en kaval. Merkelig, men faktisk sant!

Slik ser den altså ut: