Ut på reise

Nå er det blitt et ork å skrive her. Kanskje det er fordi jeg har mye og gjøre, og generelt sett har vært sliten den siste uken, så forhåpentligvis går det snart over.

I høstferien dro jeg ut på tur. Langt bort, ja heilt til vestlandet. Over 130 mil. Med tommelen min. Ettersom jeg hadde god tid og ikke spesielt mye penger, bestemte jeg meg for å haike. Jeg kan med en gang si at jeg ikke angrer et sekund på det.

Jeg brukte to døgn på å komme meg fra Bodø til Florø, som var mitt første bestemmelsessted. Det høres kanskje litt mye ut, men det var faktisk veldig bra gjort, ettersom jeg nesten ikke sto å ventet på å bli plukket opp. Det lengste jeg sto var utenfor Rognan, hvor jeg gikk i en og en halv time uten å bli plukket opp. Noe som ikke var så veldig rart ettersom jeg ikke sto ved noe egnet sted for å stoppe, og da jeg endelig kom til en busslomme stoppet tredje bilen som kjørte forbi.

Det var mange forskjellige folk som tok meg på, noen unge, noen gamle, noen snakkesalige, noen nesten stumme, andre var opptatt av politikk, mens noen bare var opptatt av religion. Alt i alt hadde jeg en flott tur med mange flotte mennesker som tok meg opp. Faktisk bare flotte mennesker, selv om en del av dem var ganske (helt) forskjellig fra meg selv.

I Florø besøkte jeg min venninne Hanne, som, hvis alt går etter planen, jeg skal være på Ten Sing Norway sammen med til neste år. Det som kan sies om Florø, er vel egentlig svært lite. Lite sted, ganske avsides, men med hav og fjell. Det høres vel strengt tatt ut som resten av Norge det.

Noen dager etter dro jeg videre til en skole som heter noe slikt som United World College litt utenfor Flekke. Det er litt ironisk å si utenfor Flekke, som om man orienterer seg etter det stedet, ettersom Flekke er en Joker-butikk med noen hus rundt.

På skolen besøkte jeg min venninnne Elise som jeg har gått i klasse sammen med i 7 år. Der på skolen hadde de prosjektuke, og Elise var på håndarbeidsgruppa. Vi var begge enige om at det var dumt av meg å komme i akkurat den uken, ettersom jeg da ikke fikk vært med på den vanlige undervisningen deres, som visstnok er veldig bra. Men jeg hadde ingen andre tidspunkt å komme på, så det fikk bare være.

Etter noen fine dager der med mye avslapping, tok jeg turen nordover igjen. Denne gangen tok jeg buss deler av veien, fra Førde til Trondheim, ettersom det var vel mye å satse på å komme hjem på to dager, når jeg hadde skole på mandagen. Fra Trondheim haiket jeg hjem søndags morgen, og alt gikk vel.

Haiking kan jeg trygt si at er undervurdert. Og overvurdert, i forhold til hvor farlig det er. Jeg ahdde aldri en opplevelse som kunne i det hele tatt i nærheten av å være skummel eller farlig. En slik tur anbefales!