Nå har jeg dratt fra Bodø. Det er særdeles merkelig, ettersom jeg har bodd i denne byen de siste 14 årene av livet mitt, men nå er jeg altså offisielt bodøværing i eksil.
Jeg kommer til å savne flere ting. Familie, venner og kjæreste, uten tvil. Naturen er noe annet jeg kommer til å savne. Å se Børvasstindan hver morgen er noe jeg har fått veldig sansen for. Vi har en fantastisk natur. Ikke bare er den vakker, men den er også helt ufarlig. Det fines ikke den ting her som kan true deg, med mindre du går inn for det selv.
Dette stedet, og folkene her, har formet meg. Hvordan jeg ville vært hvis jeg hadde vokst opp et annet sted er umulig å si. Kanskje hadde jeg vært en perfekt Bærumssoss eller et stolt medlem av trønderbataljonen. Ikke vet jeg, men jeg er glad til for at det gikk som det gikk.
Livet mitt er ikke over, men et kapittel i boken er nok avsluttet. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil bosette meg i min barndoms by mer, selv om jeg ikke ser spesielle problemer ved å gjøre det.
Jeg ønsker bare å takke her for alle som i større og mindre grad har vært en del av livet mitt i Bodø by, og de fleste vil nok fortsatt være det. Takk for fjorten år med oppvekst, hvor jeg har såvidt begynt å forstå små biter av verden og livet. Et uvurdeelig fundament for livet videre har blitt skapt her.
fredag 22. august 2008
lørdag 16. august 2008
Loud... Louder... Stop!
Sommerens store oppdagelse var uten tvil The Neil Cowley Trio. Trioen hadde jeg aldri hørt om, før jeg nokså tilfeldig dro på konsert med dem på Canal Street Festival. Stor var begeistringen da de spilte, for maken til energisk og fengende musikk er sjelden vare. Så bra var det at både jeg, Markus og Kim (som jeg var der sammen med), måtte kjøpe hver vår cd. Cden jeg kjøpte, Displaced, har absolutt ikke skuffet, så langt derfra.
Loud... Louder... Stop! er navnet på deres nyeste album, og er hentet fra en (negativ) kritikk av bandet. Et godt eksempel på hvordan de er lite selvhøytidelige og bruker humor aktivt. Jeg vil anbefale enhver å sjekke dem ut på myspace-siden deres, og for alle i Oslo g omegn: de spiller konsert på Nasjonal Jazzscene 19. september. Møt opp! (for din egen del)
Loud... Louder... Stop! er navnet på deres nyeste album, og er hentet fra en (negativ) kritikk av bandet. Et godt eksempel på hvordan de er lite selvhøytidelige og bruker humor aktivt. Jeg vil anbefale enhver å sjekke dem ut på myspace-siden deres, og for alle i Oslo g omegn: de spiller konsert på Nasjonal Jazzscene 19. september. Møt opp! (for din egen del)
Sommeren som var
Da var jeg kommet hjem etter reise. Knapt er jeg kommet hjem, før ordet "hjem" skal skifte betydning med ca. 1200 km. Hva har jeg så gjort i sommer?
Først var det BOLK (akronym for Bibel- og lederkurs), som er et forkurs for det jeg skal gjøre til høsten, nemlig Ten Sing Norway. På BOLK var det masse studier, først og fremst innen Bibelkunnskap og Ledertrening (logisk nok), men også innen noen andre temaer. I tillegg var det selvfølgelig nok å ta fatt i med å bli kjent med de andre seksten deltakerne og alt annet morsomt og lærerikt program som skjedde. Så var det også den obligatoriske Eplerose-drikkingen (en genial sider-brus som bare er å få tak i i denne landsdelen).
Etter BOLK (som var i Ulsteinvik, litt utenfor Hareid,) gikk turen til Sørlandet, nærmere bestemt Løktene (en liten ø ved den litt større øen Lyngør, som ligger utenfor byen Tvedestrand, som ligger ved Arendal (de som ikke en gang vet hvor Arendal er får stikke nesen i et atlas). Denne hytten er et ferieparadis. Eller i mitt tilfelle: var. Den er nemlig nå solgt, så det var litt sørgmodig å vite at det var siste sommeren der. Etter noen dager på hytten dro jeg videre til Arendal, hvor det var Canal Street Festival, en fantastisk jazz- og bluesfestival, som leverte sakene sine knakende godt. Høydepunkter som kan nevnes er The Neil Cowley Trio, Farmers Market, Ivar Kleive og Knut Reiersrud, Solomon Burke, Kristin Asbjørnsen og tusen artister til. Etter uken med Canal Street var det tilbake til hytten, hvor tiden gikk med til avslapping, lesing, badminton, kjøre båt, oppdagelsesferd på øyene rundt, bærplukking, potetsanking og bading (for å nevne noe).
Jeg hadde bare tid til noen dager der, før jeg gikk over til min siste del av sommerferien: Verdensfestival for Kfuk-kfum i Praha. Hele Nord-Norge tok buss sammen dit, noe som tok lang tid, men var veldig artig. I Praha skjedde det alt for mye for å nevne, så jeg gidder ikke å si så mye annet enn at det var kjempebra. Da det var ferdig var det buss hjem igjen, og da jeg kom hjem var det bare ti dager til jeg skulle dra igjen.
Selv om sommeren har vært ganske fullstappet med program, har den gått overraskende sakte. Det som går fort er disse dagene. De siste jeg har i Bodø, som hjemmeboende Bodøværing.
Dette er en rar sommer, fordi alt blir nytt eller forandret. Jeg skal flytte fra Bodø. Mitt hjem de siste fjorten årene, og hvor jeg har omtrent alle mine minner fra. Det stedet hvor jeg har tilbrakt de fleste sommerferiene mine, hytten på Sørlandet, er nå solgt, så dit kommer jeg nok ikke tilbake til. Noe annet som har skjedd er at mormoren min døde 29. juni. Ikke uventet, tvert i mot, men fortsatt veldig trist og rart. Særlig er det rart fordi det er første gang noen jeg kjenner dør. Hjemmet jeg nå forlater er også noe som snart skal forandres. Foreldrene mine flytter trolig herfra etter et år eller så, det kommer litt an på boligmarkedet. Slik sett føler jeg at mange av mine holdepunkter i livet blir borte. Personene jeg kjenner blir for det meste ikke borte, men jeg kommer til å være rundt en helt ny gjeng mennesker døgnet rundt, derav de fleste er totalt ukjent for meg (på dette tidspunkt).
Det er naturlig med slike overganger, men jeg føler at det kommer veldig mye på en gang. Det føles ubehagelig, men kanskje det bare er et innbilt problem. Tiden får vise.
(Her følger bilder fra hytta <3)
Badmintonbanen der den årlige Aanonsen-cupen finner sted
På hytta er det alle mulige slags bær i bøtter og spann, men disse
markjordbærene får så lite sol der de står at de nok aldri blir helt moden
Stupebrett 1-meter
Stupebrett 3- og 5-meter
Det kunne vært døren til en magisk dimensjon, men det er nok
bare inngangen til grønnsakshagen.
En av tomatene er klar, men de andre trenger litt mer tid
Dusjen på hytta. Vannet er varmet av sola, så på ruskeværsdager
får vi være svett eller dusje i kaldvann.
Og til slutt en fra Tsjekkia som forhåpentligvis (for sin egen del)
ikke drar til bibelbeltet og presenterer seg med etternavn.
Først var det BOLK (akronym for Bibel- og lederkurs), som er et forkurs for det jeg skal gjøre til høsten, nemlig Ten Sing Norway. På BOLK var det masse studier, først og fremst innen Bibelkunnskap og Ledertrening (logisk nok), men også innen noen andre temaer. I tillegg var det selvfølgelig nok å ta fatt i med å bli kjent med de andre seksten deltakerne og alt annet morsomt og lærerikt program som skjedde. Så var det også den obligatoriske Eplerose-drikkingen (en genial sider-brus som bare er å få tak i i denne landsdelen).
Etter BOLK (som var i Ulsteinvik, litt utenfor Hareid,) gikk turen til Sørlandet, nærmere bestemt Løktene (en liten ø ved den litt større øen Lyngør, som ligger utenfor byen Tvedestrand, som ligger ved Arendal (de som ikke en gang vet hvor Arendal er får stikke nesen i et atlas). Denne hytten er et ferieparadis. Eller i mitt tilfelle: var. Den er nemlig nå solgt, så det var litt sørgmodig å vite at det var siste sommeren der. Etter noen dager på hytten dro jeg videre til Arendal, hvor det var Canal Street Festival, en fantastisk jazz- og bluesfestival, som leverte sakene sine knakende godt. Høydepunkter som kan nevnes er The Neil Cowley Trio, Farmers Market, Ivar Kleive og Knut Reiersrud, Solomon Burke, Kristin Asbjørnsen og tusen artister til. Etter uken med Canal Street var det tilbake til hytten, hvor tiden gikk med til avslapping, lesing, badminton, kjøre båt, oppdagelsesferd på øyene rundt, bærplukking, potetsanking og bading (for å nevne noe).
Jeg hadde bare tid til noen dager der, før jeg gikk over til min siste del av sommerferien: Verdensfestival for Kfuk-kfum i Praha. Hele Nord-Norge tok buss sammen dit, noe som tok lang tid, men var veldig artig. I Praha skjedde det alt for mye for å nevne, så jeg gidder ikke å si så mye annet enn at det var kjempebra. Da det var ferdig var det buss hjem igjen, og da jeg kom hjem var det bare ti dager til jeg skulle dra igjen.
Selv om sommeren har vært ganske fullstappet med program, har den gått overraskende sakte. Det som går fort er disse dagene. De siste jeg har i Bodø, som hjemmeboende Bodøværing.
Dette er en rar sommer, fordi alt blir nytt eller forandret. Jeg skal flytte fra Bodø. Mitt hjem de siste fjorten årene, og hvor jeg har omtrent alle mine minner fra. Det stedet hvor jeg har tilbrakt de fleste sommerferiene mine, hytten på Sørlandet, er nå solgt, så dit kommer jeg nok ikke tilbake til. Noe annet som har skjedd er at mormoren min døde 29. juni. Ikke uventet, tvert i mot, men fortsatt veldig trist og rart. Særlig er det rart fordi det er første gang noen jeg kjenner dør. Hjemmet jeg nå forlater er også noe som snart skal forandres. Foreldrene mine flytter trolig herfra etter et år eller så, det kommer litt an på boligmarkedet. Slik sett føler jeg at mange av mine holdepunkter i livet blir borte. Personene jeg kjenner blir for det meste ikke borte, men jeg kommer til å være rundt en helt ny gjeng mennesker døgnet rundt, derav de fleste er totalt ukjent for meg (på dette tidspunkt).
Det er naturlig med slike overganger, men jeg føler at det kommer veldig mye på en gang. Det føles ubehagelig, men kanskje det bare er et innbilt problem. Tiden får vise.
(Her følger bilder fra hytta <3)
Badmintonbanen der den årlige Aanonsen-cupen finner sted
På hytta er det alle mulige slags bær i bøtter og spann, men dissemarkjordbærene får så lite sol der de står at de nok aldri blir helt moden
Stupebrett 1-meter
Stupebrett 3- og 5-meter
Det kunne vært døren til en magisk dimensjon, men det er nokbare inngangen til grønnsakshagen.
En av tomatene er klar, men de andre trenger litt mer tid
Dusjen på hytta. Vannet er varmet av sola, så på ruskeværsdagerfår vi være svett eller dusje i kaldvann.
Og til slutt en fra Tsjekkia som forhåpentligvis (for sin egen del)ikke drar til bibelbeltet og presenterer seg med etternavn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)