Folk nå til dags

I morgen har jeg tentamen i musikkhistorie, og neste tirsdag (0m åtte dager) har jeg tentamen i hovedinstrument. Egentlig burde jeg nå øve til en av dem, men jeg tar en liten pause. I dag er en dårlig dag. Den begynte bra, med vakkert vær og en følelse av at alt her i verden kan fikses. Men så ble alt bare gradvis verre. Det var ikke noe spesielt ille som skjedde, bare mange små teite ting som gjør at humøret er dårlig. F.eks. var det en pakke jeg har ventet på som endelig kom, men halvparten av innholdet hadde fallt ut under transport. Så har det også vist seg at gitaren min streiker litt. Mange slike små ting har totalt gjort denne dårlig. Men den blir sikkert bedre.

Det var ikke dette jeg egentlig skulle skrive om, men når fingrene først slår seg løs, er det vanskelig å stoppe dem, men nå kommer det egentlige innholdet.

For en stund siden satt jeg på bussen, og midtveis på turen kjørte sjåføren feil i forhold til ruten. Bare en liten feil (22-ruta kjørte ikke forbi City Nord), men allikavel veik den fra ruta si. Da tenkte jeg om jeg burde kanskje gå fram og si i fra til bussjåføren at han kjørte feil nå, eller om jeg bare skulle sitte i ro og mak slik alle andre gjorde det. Den neste tanken var at uansett hva jeg gjorde kunne en eller annen avisskribent skrive om folk nå til dags som gjorde slik som meg (med et verbalt hoderist).

Tenk deg en av disse kommentarene på side to eller tre i avisa, skrevet av en i avisens stab. Her skal de alltid påpeke et eller annet ved vårt samfunn, vår livsførsel eller andre dagligdagse ting, og vi skal nikke og tenke "ja, ja, mhm, stemmer," mens vi leser. Det kan være om alt fra ungdommen nå til dags til hvor skummelt det er med russiske jagerfly ved grensen vår.

En dag kunne det stått i en slik kommentar: "Folk nå til dags er ikke hva de en gang var. Bare navnet "68-erne" står igjen etter den aktive generasjonen. Nå har likegyldigheten slått seg til ro i folks hjerter, og de fleste av oss gidder ikke bry seg med hva som skjer rundt dem en gang. For eksempel hvis en buss kjører feil rute, vil ikke noen gjøre annet enn å sitte stille i egne tanker. Så lenge det ikke gjør noe for dem at bussen kjører en omvei eller ei, så bryr de seg ikke." Og så videre. På samme måte kunne det en dag stått noe slikt som: "Det er ikke lett å skulle være flink til noe i vår tid. Nå har folk blitt så allsidig, og tror at de kan alt mulig rart, om de bare har lest litt om det på internett. Det er blitt en farsott å skulle blande seg inn i andres affærer og fortelle dem hva de gjør feil og hvordan ting burde gjøres. En dag jeg satt på bussen, kjørte bussjåføren i ro og mak, inntil noen kom og skulle fortelle ham hvilken rute han skulle kjøre, for nå kjørte han vistnok feil."

I begge tilfellene kunne jeg sikkert lest teksten selv, og bare nikket og tenkt "ja, slik er det blitt". Kanskje ting ikke er blitt. Kanskje ting er, og har vært som de er, og mennesker bare oppfører seg slik som mennesker har oppført seg i lang lang tid. Men allikevel er det blitt populært å skulle komme å synse i det vide og det breie og hvordan folk nå tildags er, og hvordan de gjør ditt og datt, og det er så teit.

Ja, nå har det seg at det jeg skriver er akkurat det jeg skriver om. Jeg skriver om folk nå til dags, som absolutt skal skrive om hvordan folk er nå til dags.

Nå skal jeg øve til tentamen.