Filantropi 2. del: Stopp søppelet

Har du av og til kikket i postkassen din, og blitt glad for at det var post til deg, bare for å oppdage at alt var reklame? Om så, er du ikke den eneste. Men det er ikke bare denne gledesknusingen som gjør uadressert reklame dårlig.

Hvert år sendes det ut om lag 60.000 tonn reklame til norske husstander. Det aller meste av dette ender opp som søppel, kanskje blir det ikke en gang kikket i. Det er slik at noen interesserer seg for enkelte områder, mens andre interesser seg for helt andre ting. Siden uadressert reklame er helt uspesifikt rettet, blir det meste derfor helt uinteressant for mottakeren.

Det skal ikke en mesterhjerne til for å tenke ut at dette er et enormt ressurssluk:

1. Papir og plast. Det meste av reklame kommer i papir og plast, som utvinnes av henholdsvis tømmer og olje. Tømmer har vi i Norge nok av til å drive bærekraftig, men dette burde ikke oppfordre oss til sløsing. Norge har svært lite av de fleste metaller, de importerer vi til bruk i bl.a. smykker og elektronikk (for å nevne et vidt spekter). På samme måte som vi er avhengig av andre land for å kunne utnytte disse ressursene, må vi se at Norge en dag kan spille samme rolle ovenfor andre, mht tømmer (og vann for den saks skyld). Når Norge en gang mister oljerikdommen sin, og kanskje blir konkurransedyktig med resten av Europa/verden, vil vi kunne eksportere tømmer til stor grad, og andre kan bruke vårt tømmer i stedet for f.eks. regnskogtømmer (jeg kan ærlig innrømme at min kjennskap til norsk tømmerindustri ikke er den største, så hvis jeg mener noe helt galt her, er det bare å si i fra). Olje vet vi at vi har begrenset med, så det trengs vel ikke å nevne hvorfor det er dumt å kaste bort plastikk på uadressert reklame.

2. Transport. All reklamen må fraktes rundt i Norges vide land, med det utslippet som det logisk nok fører med seg. Her vil noen argumentere for at det er bra, siden Posten har en stor inntektskilde der, og det gir sysselsetting. Bedrifter og arbeidsplasser tilpasser seg tiden. Når en industri er over, må vi innse det (ellers hadde vi fortsatt hatt telegraverkdamer som satt og omkoblet alle telefonsamtaler for å få dem til riktig sted, med det ekstra bryet det fører med seg). Når en bedrift trengs mindre i samfunnet, og må kuttes ned, må vi innse også det. Dette er tilfellet med Posten når vi endelig får slutt på uadressert reklame.

3. Unødvendige kjøp. Reklame frister. Det er hele poenget, det skal få deg til å tro at du trenger noe du ikke egentlig har bruk for. Mange økonomer mener at dette er viktig, fordi det er denne kjøpingen som sørger for at økonomien går rundt. Kanskje de har rett i det, men når økonomisk vekst tilsvarer økt belastning av naturressurser (og det gjør det per i dag), vil jeg påstå at de økonomene kan ta seg en bolle. Man tiltenker Kina en framtidig økonomisk vekst på 8-10% årlig (man gjorde i hvert fall det før finanskrisen, jeg vet ikke helt hva tallene er nå), og med det ville kineserne tatt igjen USAs inntekt pr innbygger i 2030. hvordan skal dette gå, når vi ikke har naturressurser til at kineserne har denne kjøpekraften? Hvis Kina skal ha tre biler pr fjerde innbygger, slik statistikken er i USA nå, ville det trengs flere biler enn det finnes i verden. Vi har ikke ressurser til dette. Hvis hver enkelt skal leve opp til vår standard, så ville ikke jorda overlevd særlig lenge. Derfor er det en slags selvfølgelighet i det at vi må få bukt med egne forbruksmønster, hvis vi tar likhet for mennesker seriøst.

Nå ble det litt tur på vidda, men jeg skal prøve å hente meg tilbake til tema.

Har du litt lyst til å kutte ut reklame, men er fortsatt skeptisk, fordi du er så glad i å få H&M/Elkjøp/G-sportkatalogen sendt hjem på døra? Hvis det er så viktig for deg, kan du alltids gå innom butikken og hente katalogen selv, eller sjekke ut tilbud på internett. Ofte får man også lastet ned kataloger fra butikkers nettside. Og hvis du ikke gidder såpass for å sjekke ut tilbudene fra butikken din, kanskje det ikke er verdt å få konstante påminnelser om nye tilbud du «ikke kan gå glipp av»? Her er det også penger å spare, ved å ikke utsette seg selv for stadige fristelser.

Nei takk ordner man f.eks. her.

Forsåvidt, hvis det skulle være av interesse for noen: Min blogg har ingen som helst slags lisens på seg, så hvis du ønsker å kopiere, linke til, sitere, eller til å med late som du har skrevet deler eller alt av det som står her, så er du hjertelig velkommen.