Vi lever i en forferdelig verden. Kall meg pessimistisk, men det ordet er alt for ofte ensbetydende med realistisk. Selv om det finnes mange fine ting i verden, er den grusom og fæl. Og vi er alle en del av det.
Det er ikke Exxon Mobile, Coca-Cola Company og USA som er skyld i verdens smuss. De har sine svin på skogen, men vi er ikke noe ulik. Dette er en ubehagelig erkjennelse, og folk flest møter den med benektelse. Det er så alt for lett å stå på barrikadene mot et stort multinasjonalt selskap. Å gå inn i seg er mye mer skummelt. Nært. Samvittighetsbetyngende.
Det er vanskelig å skulle innse at ting vi tar for gitt er produkter av bestialitet. Det kan til og med være nedbrytende, men spør du meg er det helt nødvendig. Jeg vil ikke støtte opp om grov utnyttelse av mennesker andre steder i verden, og prøver å endre mine forbruksvaner. Ofte lurer jeg på hvorfor. Enda oftere lurer jeg på hvorfor så få andre gjør det samme.
Vi flagger frihet, demokrati og likeverd høyt, men hva i pokker hjelper disse ordene når handlingene våre sier det stikk motsatte? Vi ser med avsky tilbake på den transatlantiske slavehandelen, men støtter opp om slavehandel med de frynsegodene vi elsker å ha.
Jeg lurer sterkt på hvorfor det er så vanskelig å innse. Folk behandler det som en sykdom de er redde for å dra til legen med. Den er der uansett hva de gjør, men de vil ikke ha den fram i lyset, for innrømmelsens øyeblikk kan bli for smertefylt. Jeg kan ikke si annet enn at dette er smertefylt. Men det er like fullt vårt moralske ansvar å ta et oppgjør med århundrer med systematisk utnyttelse for egen vinning.
Ikke er jeg perfekt. Jeg hater deg, men jeg hater meg selv like fullt. Jeg prøver hva jeg kan for å befri meg fra min avhengighet til slaveri, men problemet er at jeg ikke er fullt opplyst. Jeg vet ikke alt hva som er skadelig for produsenter, men jeg prøver. Alltid har jeg et åpent øre for hva som kan være grusomt, og alltid prøver jeg å endre mine forbruksmønster i takt med ny informasjon som bringes opp i lyset. Prøver, men lykkes ikke alltid.
Men jeg får ikke sagt det nok. Det forbløffer meg mest at oppegående, fornuftige mennesker bare hører på det døve øret når slikt blir tatt opp.
Hvordan endrer man vaner? En ting jeg har gjort er å slutte å kjøpe konvensjonell sjokolade. I underkant av ett og et halvt år har jeg ikke spist annen sjokolade enn den som er Fairtrade-sertifisert (med et par pinlige unntak). Hvorfor?
"Child labor. Seventy percent of the world’s cocoa (and most of the United States’) comes from West Africa, where nearly 300,000 children under the age of 14 toil in dangerous conditions on cocoa plantations. In the Ivory Coast, where more than half of the region’s cocoa is produced, more than 100,000 children work in near slavery, subject to both injury from the machetes used to harvest the plant and from toxic pesticides that are banned in the United States and Europe."I tillegg til barnearbeid er det grov utnyttelse arbeidere i slave-lignende forhold. Det er ikke noe jeg ønsker å støtte opp om.
Kilde: Foreign Policy
Klær er en annen luguber ting. Prisen på bomull er i dag, i forhold til kjøpekraften, den laveste siden før 30-tallet. Det vil si at de som produserer bomullen knapt har nok til å overleve, og ikke nok til å leve (i hvert fall slik vi ser på konseptet med å leve). I tillegg krever bomullsplanten enormt med sprøytemidler, og de fleste av de sprøytemidlene som brukes er stoffer som i Vest-Europa og USA er ulovlig nå, fordi de er så farlig for mennesker. Så produsenten har det mildt sagt ganske dårlig. Ikke nok med det: de som syr klærne dine har det ikke som plommen i egget. En gjennomsnittlig fabrikkarbeider i Kina tjener 45% av det han trenger til livets opphold (da regnet mat, strøm, bolig, klær osv.) i tillegg til lange arbeidsdager på over ti timer, og helseskadelige arbeidsforhold. Og nå har jeg ikke engang nevnt hvor ressurskrevende bomullsplanten er for nærområdets vannreserver.
Det finnes mye drit i verden. Gjør noe med det!
4 kommentarer:
Æ blir så inspirert, Andreas. Æ prøve jo, daglig, å ikke være avhengig av alle de frynsegodan.. Men æ vet jo sjøl at æ e ufattelig dårlig på det. Når æ læs det her blir æ så inspirert til å virkelig gjøre en innsats, og faktisk gjøre nåkka med den fæle verden.
Takk for at du hate meg!
Det får meg til å innse ting.
(egentlig bare takk for et fornuftig og bra innlegg!)
Jeg ser to problemer med synet i denne posten.
1) Du bruker hatet mot feil gruppe folk
2) Du bruker hatet mot folk, og ikke mot system.
1)
Det er ikke mine eller dine handlinger som er det største problemet. Det er ei heller sånn at noen av oss har tid, energi, eller økonomi til å til en hver tid ta de rette beslutningene på alle områder.
Uansett er problemet overklassens overforbruk. Riktignok er befolkninga i Norge gjennomsnittlig en global overklasse, men det er også her store forskjeller. Den norske overklassen forbruker mange, mange, mange ganger så mye som resten av befolkninga. DET er problemet.
2)
Hva er så årsaken til dette problemet? Er det hvert enkelt menneske?
Nope. Det er systemet som tillater alt dette jævelskapet.
Kapitalismen er problemet. Vi må jobbe for å avskaffe kapitalismen, ikke for å spise mer fairtadesjokolade. Da bygger vi bare opp under kapitalismen og de naive borgerlige tankene om at et mer "ansvarlig" forbruk er løsninga, når forbruket som generelt fenomen er problemet.
Ned med kapitalismen, jeg hater den, og jeg elsker deg.
1)
Norge er en overklasse. Sett i sammenheng med resten av verden overforbruker en gjennomsnittlig nordmann (meg og deg regner jeg med, siden tallet trekkes litt opp av de ekstra rike, og litt ned av de få fattige) mye mer enn det vår planet tåler. Hvis alle på jorda skulle forbrukt like mye som nordmenn, ville det krevd ressurser fra fire jordkloder. Det er ikke alltid overklassen man skal skylde på, særlig når man selv har svin på skogen. Ikke kom å si at det er bare overklassens skyld at vi kaster enormt mye mat og klær i Norge. Det er folk flest (og med det mener jeg folk flest, ikke bare dem som stemmer Frp) sin skyld. Ja, mange av dem som er ekstra rike i Norge forbruker mer enn folk flest, men det forandrer ikke det faktum at folk flest også forbruker mye.
2)
Det er ikke systemet som tillater jævelskapen. Sytemet har ingen vilje, ingen valgfrihet til å si hva den kan og ikke kan. Systemet er nettopp bare et system skapt av mennesker. System er til for å forandres, men hvordan skal vi forandre det?
Hvorfor er kapitalismen et dårlig system? Er det dårlig å gjøre et stykke arbeid og så få lønn for det som man så kan bruke på varer og tjenester? Eller er det dårlig å gjøre et stykke arbeid og så få ufortjent lite lønn for det?
Hvis du for eksempel spiser sjokolade eller drikker kaffe, som jeg går ut i fra at du gjør, hvorfor velger du da å støtte den groveste, mest vulgære formen for kapitalismen? Den som inkorpererer imperialisme og slaveri i seg? Venter du på at revolusjonen skal komme og rette opp i ting?
Kanskje revolusjonen en dag kommer, og kanskje, kanskje, kanskje, den går bedre enn den gjorde i Russland, Jugoslavia, resten av Øst-Europa, Kina, Mosambik, Kongo-Brazzaville, Angola, Benin, Eritrea, Somalia, Nord-Korea, Vietnam og Kambodsja, men hva gjør du inntil den dagen? Skal vi bare forbanne systemet og støtte slaveriet etter beste evne?
Men jeg klarer ikke å forstå at du setter forbruk som et problem. Forbruk er en forutsetning for liv. i forbruk ligger ting som mat, klær og andre nødvendigheter. For stort forbruk er et onde, men forbruk i seg selv er ikke et problematisk fenomen.
Jeg har ingenting til overs for kapitalismen, men som Churchill sa om demokratiet sier jeg om kapitalismen: Kapitalismen er det verste av samtlige økonomiske systemer, for utenom alternativene.
Legg inn en kommentar