Gid jeg levde på 30-tallet...

"Hadde jeg bare levd da kunne jeg ha vist folk. Jeg ville stått på barrikadene, advart folk mot nazistene, og sett den uretten som foregikk i Tyskland."

En fin visjon, og mange har nok tenkt den. Om du ikke har tenkt slik, har du kanskje beundret klarsynet til diktere som Claes Gill, Arnulf Øverland eller Nordahl Grieg, som alle gjorde sitt for å advare mot de eksisterende grusomhetene og den kommende krigen.

Det står for oss som nokså vanskelig å forstå hvordan en hel verden kunne akseptere slike grove brudd på alt vi forbinder med menneskelighet. Det er rett og slett groteskt. Men for å være helt ærlig, mener jeg at situasjonen er helt lik i dag. Forskjellen mellom 30-tallet og dagens grusomheter er:
1) Vi bidrar alle til det som skjer i dag
2) Vi nyter goder av det som skjer i dag

Likhetene er:
1) Når folk blir konfrontert med det som skjer vender de det døve øret
2) Det som skjer er så grusomt at folk synes det er bedre å la være å få vite om det

Jeg er flink til å utsette ting, å få ting jeg burde gjort på avstand. Hvis det er en telefonsamtale jeg burde tatt, særlig hvis den er litt på etterskudd, er jeg veldig flink til å utsette den. Det hjelper ingenting, men det føles godt å slippe å konfrontere det. På samme måte velger folk å ta på avstand det fæle i verden. Forskjellen er at det finnes ingen tidsfrist for det som skjer i verden. Hvis man skulle satt en tidsfrist på det, ville den i så fall være alt fra seksti til ett tusen ni hundre og syttiåtte år over tiden.

Mange av dem som levde på 30-tallet tenkte sikkert "Tenk om jeg hadde levd i 1800-tallets USA. Jeg skulle talt slaveriet midt i mot." Eller så beundret de folk som for eksempel Abraham Lincoln som tok et oppgjør mot slaveriet. Men de hadde jo nærere ting de faktisk kunne tale i mot, og prøve å gjøre noe med.

Vi liker å se tilbake. Det er godt å se på dem som har gjort det bra, dem som har talt Rom midt i mot, og forbedret menneskehetens livsløp. Det er litt kjipere å se på nåtiden, for der er det så mye som fremdeles ikke stemmer. Så mye en selv kan gjøre noe med. Og det krever jo handling, som er en kjedelig ting. Kanskje det er derfor vi har historie på skolen, men ikke én time handler om pågående globale konflikter eller katastrofer.