Andreas' ordbok, del 1. (kanskje første og siste del)

menneskelig ~lig a2
1 som gjelder mennesker allmennm- / den m-e organismen / det er m- å feile / det står ikke i m- makt / årsaken til ulykken var m- svikt / som er et menneske (i motsetning til en maskin) dette problemet må løses av en m- ekspert
2 mild, human; naturlig, liketil få en m- behandling / presidenten virket så m-

Dette er et av de mest feildefinerte ordene vi har i språket vårt, særdeles når det gjelder det motsatte, umenneskelig. Ordbokbeskrivelsen sier følgende: noe som gjelder mennesker, noe som er naturlig, humant (som i grunnen er akkurat det samme som menneskelig, bare på et annet "språk"). Men en av definisjonene passer ikke: mild. Ikke det at jeg kan huske at menneskelig blir brukt i betydningen av "mild" så veldig ofte. Men det dere må legge merke til i ordbokdefinisjonen, er at våre mest brukte synonymer for menneskelig ikke finnes der: nestekjærlighet, snill, selvoppofrende, fredfull, harmonisk. Det eneste som står er at noe som er menneskelig, skal knyttes til menneskenes natur. Hvilken uendelig, blind selvopphøyelse er det ikke da å tro at ting som er umenneskelige er fæle, grusomme ting?

http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/E52E5B86D50ACFF9C12571D20026F3D0
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=520289
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/07/10/505884.html

USA, Iran og Burma er visstnok umenneskelige. Helt grusomme, med andre ord. Jeg vil definere dem som ganske menneskelige. Det eneste de gjør er å oppfylle menneskeslektens gode tradisjoner for brutalitet, urettmessige henrettelser og folkemord. Det er strengt tatt ikke noe revolusjonerende ved dette. Dette burde som sådan ikke være sjokkerende eller frastøtende for oss heller. Vi er like ille selv.

Jeg skal ikke gå i detaljer på hvorfor vi er så bunnløst grusomme, jeg har vel nevnt det tidligere. Men jeg skal bare utdype om hvorfor vi er dårligere ennn tidligere slekter av Hvermannsen.

Verden var grusommere før, alt var blodig, kriger, utnyttelse osv. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt det, men slike tanker er direkte frastøtende for meg. Vi har fortsatt kriging og utnyttelse, de finner bare sted i andre verdensdeler, slik at vi nyter godt av det og slipper å bli konfrontert med det. Men tidligere var det ikke Hvermannsens skyld. Folk flest hadde ingen påvirkningskraft på samfunnsordenen og de visste lite om hva som skjedde. I tillegg hadde de nok med sitt. Den norske bonden måtte bruke sin hverdag på å holde gården på stell, og det måtte hans døtre og sønner også, folk hadde ikke så mye tid til å se til andre. Dem som styrte var et lite sjikt på toppen, gjerne referert til som overklassen, og det var de som tok seg av det meste av grusomheter. Nå er det ikke så enkelt.

Vi er rik. Ufattelig rik. Rikdommen kommer ganske enkelt fra utnyttelse av andre land, og her er hver og en av oss en sentral del. Før visste man ikke hva som skjedde. Vi har alle forutsetninger for å finne ut av hva som står bak våre varer, og det burde anses som vår plikt. Før hadde folk flest ingen innflytelse på samfunnet. Det har vi fått, men i større og større grad velger vi bort den rettigheten. Allikevel er det menneskelige det som gjelder de opphøyde kristne og humanistiske verdier. Det bestialske derimot, det er grusomt det. De lever på rene overlevelsesinnstinkter, de er grusomme de. Mennesker som lever etter egoistiske prinsipper som er helt bortenfor egen overlevelse, de betegnes som bestialske. Men det de gjør er jo bare det vi alle gjør. Derfor vil jo det være det humane.

Vi tror alltid at vi er bedre enn vi er. Vi innbiller oss at vi er de gode, de som gjør godt, simpelthen fordi vi av og til donerer en liten sum til veldedighet, og fordi vi mener at noe burde gjøres med verdens fattigdom. Slikt blir det ikke mye resultat av.

Andreas' ordbok:

menneskelig ~lig a2
1 som gjelder mennesker allmennm- / den m-e organismen / det er m- å feile / det står ikke i m- makt / årsaken til ulykken var m- svikt / som er et menneske (i motsetning til en maskin) dette problemet må løses av en m- ekspert
2 grusomt, egoistisk, hensynsløst, human; naturlig, liketil få en m- behandling / presidenten virket så m-

Ny blogg

Eg veit ikkje korvidt eg blir å skrive så mykje her, for no har eg fått ein anna blogg som er å så mykje betre.

Bloggen finn du her, og er administrert av ei gruppe av oss på TSN. Det blir nok ikkje stort betre.

For øvrig har eg det bra.

Å bombe menneskeverdet

«Alle har rett til liv, fridom og personleg tryggleik» heiter det i Menneskerettsfråsegna i den 3. artikkel. Sjølv om disse fråsegna gjeld for alle land i FN, dvs. 192 land over heile verda, brytast dei kvar dag. Kvifor kan ein ikkje slå seg til ro med at menneskeverdet er totalt, og så jobbe ut i frå det?

Det er vanskeleg å forklare for eit lite barn korleis det er mogleg at menneska tek livet av kvarandre. Dei forstår rett og slett ikkje at nokon vil gjere noko som er så slemt og grufullt. Eg kan skrive under på at det gjeld for meg også. Vel er eg eldre enn eit barn, eg har større innsikt og forstår kva som driv menneska og i nokre tilfelle kvifor ein kan drepe ein annan. Men at land som Noreg tar til slike tiltak for å løyse problem, der det er tydeleg at det er ikkje-militære problem som ligg i botns i saka, det forstår ikkje eg.

Al-Qaida er ein terrororganisasjon som driv med direkte brot på Menneskerettsfråsegna, men vil det nokon gang vere ei endeleg løysing å nedkjempe eld med eld? At Noreg sender soldatar til Afghanistan for å halde orden og «skremme vekk» terroristsoldatar, viser at landet vårt ikkje har nokon kvalar med å myrde for «det større godet». Og kva slags hensikt har eigentleg dette? Særleg kritisk er det når ein seier at ein kjempar mot brot på Menneskerettsfråsegna, for ein går jo da, gjennom sin kamp, mot det ein kjempar for.

Ikkje forstår eg at ein kan påstå å forbetre situasjonen til eit folk, når ein jobbar mot vilja til det folket. At folk i Afghanistan støttar Al-Qaida, fortel oss at det faktisk ikkje berre er for å vere slem at gruppa driv på. I dei fleste kulturar har ein grupper som driv på med vondskapsfulle ting, men dei har som regel aldri brei støtte hos kvarmann. Det har derimot Al-Qaida. Dette tyder på at dei delvis kjempar saka til folket, enn kor vulgære metodar dei bruker. Og om folket er misnøgd med noko, kvifor ty til makt mot desse opprørarane, når ein heller kan innfri krava til folket, og dermed fjerne folket si støtte til terroristane.

Sjølvsagt veit eg at dette ikkje er berre berre, men det er i kvart fall ikkje berre berre å føre krig mot terroristar, som går på belastning av sivilbefolkninga. Ja, ikkje veit eg eingong korleis ein skal gå fram. Men heller ikkje veit eg korleis ein skal gå fram for å forbetre arbeidskåra til produsentar i den tredje verda, men eg meiner framleis at vi burde gjere det.

Enda meir merkeleg blir det når ein ser korleis media dekkjer desse militære operasjonane i utlandet. I Dagbladet og VG blir det ramaskrik når norske soldatar har vore i skotveksling der dei er utplassert, og da ein soldat blei drepen for ei stund tilbake, blei det nesten erklært landesorg. Forstå meg rett; og syns ikkje at det er særleg triveleg at ein norsk soldat blir drepen, men ikkje syns eg heller at det er særleg triveleg at andre blir drepen av norske soldatar. Det kan strengt tatt vere det same kven som drep, det går ut på eit: å krenkje menneskeverdet. For å sitere sjølvaste Stalin (sjølv om det stridast om dette sitatet faktisk kom frå han): «Om ein mann dør, er det ein tragedie. Om fleire millionar dør, er det statistikk». At ein nordmann dør er forferdeleg. At 200.000 menneske, deriblant ein del nordmenn, dør i ei flodbølgje er heilt uverkeleg og det verste som kan skje. At 50.000 menneske døyr kvar dag av mangel på mat er ein del av verdsordninga.

Menneskeverdet er til stades i alle menneske. Om dei så meiner at alle andre menneske burde utryddast, har dei framleis menneskeverdet sitt. Når vi blir selektive i forhold til kven vi «deler ut» menneskeverd til, da er vi blitt like god som terroristane. I dei fleste døma vil ikkje terroristar vedkjenne menneskeverdet i sine offer, men når vi gjer det same, har vi tapt. Vi har kome ned på deira nivå, og da er ikkje kampen verdig å kjempe lenger.

Med andre ord så må vi sjå på alternative måtar å få bukt med terrorisme på. Vi er kome til det punktet der vi har vett nok til å seie: «Dette er vi for god for». Tar ein ikkje menneskeverdet på alvor, kan ein aldri forvente det av andre, minst av alt dei ein kjempar mot. Det er denne bevisstheita som må kome til alle dei som trur at målet alltid helligar middelet.


Dette er ein skolestil eg skreiv for åtte månadar sidan, som eg fant då eg gjekk gjennom ei bunke gamle papir, og så va den ikke så verst, så eg tenkte eg kunne leggje den ut her.

Hyklersk piss

Nå har jeg forberedelse til arr/komp-eksamen. I god stil klarer jeg ikke helt å konsentrere meg, men fant til gjengjeld en skikkelig fæl side: http://ethisphere.com/wme2008/

Dene siden inneholder vistnok en liste over 2008 sine mest etiske store selskaper. Det er mildt sagt skremmende å se hva slags selskaper som er på listen. Jeg skrev en kommentar til dette, men den kan inneholde mye skrivefeil og slikt, men det driter jeg i, for jeg skal forberede meg til eksamen:

This is a really sick list.

Take McDonalds as an example. Livestock is the perfect way of being unethical. Not only does livestock eat 5-8 times more food than we get when we eat them, food that could have gone to those who are in need of it, but the craving for fodder for livestock is one of the greatest causes of deforestation in South-America. Yeah, beef is actually killing the rainforest. And this food isn’t good for us either, the number of obese people are just going up, and is causing a greater and greater problem all over the world. Thank you McDonalds.

Let’s not forget one of McDonald’s main partner, Coca-Cola Company. The people who are decontaminating ground water around their factories in poor countries, and denying their workers the right for labour unions. And by the way, PepsiCo is no better, and they’re also on this list.

How nice to read about Starbucks, to see that they are so kind to their workers, IN THE US! Accidentally they didn’t mention how the coffee farmers don’t make enough money to make ends meet, how they can’t educate their children because the children have to help with farming. They didn’t mention wastelands that once were nutritious farmlands, now desolate because of over-production of coffee.

Oh, and Google. Thank you for helping China with censoring the internet. It’s probably good for the Chinese to get a feeling that the west is supportive of their government, ant that since the western sites says exactly the same as the Chinese sites, it is undoubtedly true.

Caterpillar sells their machines to Israel, fully aware that the only purpose is to ruin the homes of civilian Palestinians. But of course, this is from the US, and one can’t consider Palestinians as human beings, i forgot that. Stupid me.

And of course, clothing retailers. So maybe Gap is getting a cleaner chain of production, good for all, but the whole concept of these clothing retailers can actually be considered unethical. Their whole goal is to sell more and more clothes, trying to break sales records over and over. Well, this costs the earth. Take a look at the Aral Sea. It’s shrunk down to almost nothing now, because of irrigation for cotton farmers, because cotton takes a lot of water. And the water that’s left is polluted by pesticides from the same cotton farmers. There aren’t actually enough resources to keep this up, with out laying the whole world barren. But who can blame the companies, as it’s the consumer who’s always craving more?

This list is a disgrace.

Frynsegoder og slikt

Et av de største problemene vi har (eller en av de største årsakene til problemer) er mangelen til å bedømme hva som er nødvendig. Ekstra goder har blitt en så inkorporert del av hverdagen at det er vanskelig å oppdage hva som egentlig er det ekstra i livene våre, kontra det som er av nødvendig karakter.

Sukkervarer er et godt eksempel på hva som er unødvendig. Sukkertøy, sjokolade, potetgull og lignende, det som bergenserer så godt oppsumerer med snop, er et godt eksempel. Dette er på ingen måte nødvendig for oss. Vi får ikke noe positivt, fysisk utbytte av det, det er ikke bra for økonomien vår og det gir oss ikke noe lykke, utover øyeblikket. Det fysiske aspektet merker samfunnet, gjennom stadig økende fedmeepidemier som fører til mer sykemeldinger og er generelt veldig samfunnsøkonomisk ugunstig. Vi som enkeltpersoner merker ikke den kommende diabetes, karies, og blodpropp før det gjerne er for sent. Før den tid anser vi det som svært usannsynlig at slikt kan ramme oss, så da er det ikke vits å bry seg med det. Økonomisk sett kunne vi ikke brydd oss mindre. Vi har så mye å rutte med at dette kan da aldri i verden framstå som noe problem. Når studenter klager over dårlig økonomi, er det gjerne når den økonomiske delen av godterhandelen er regnet inn, altså den står som en av nødvendighetene i livet. Dette på grunn av den kortvarige nytelsen. Man vet hva man går til når man spiser, man vet at det kommer til å smake godt. Men tydeligvis er ikke minnet av det verdt mye, for det gir bare mersmak.

Godter er selvfølgelig bare et av mange eksempler på helt unødvendige ting som vi bruker penger, tid og krefter på. Så ille er det, at vi mister helt oversikt over våre verdiers plass i dagliglivet. De fleste mener medmenneskelighet er viktig. Rettferd, frihet og alt det der. Men hvor mye tid og krefter vier vi til disse sakene? Det er vel å bra å ønske å støtte veldedige formål, men når summen vi bruker daglig på rene unødvendigheter er større enn det vi bruker månedlig på de verre stilte, sier dette noe om prioriteringene våre.

Handlinger taler bedre enn ord.

Fairtrade

Eg har nevnt Fairtrade før. og kanskje alle mine lesarar (kor mange de er, veit eg ikkje), veit kva Fairtrade er, men eg skal i korte trekk forklare det. Alle som føler seg trygg på kva Fairtrade innebærer, og som bor i Bodø kan hoppe til slutten av innlegget. Dei som ikkje bor i Bodø og har kunnskap om Fairtrade, kan smøre seg med tålmod til neste innlegg (eller sjå på eldre innlegg, og kommentere dei).

Kort og godt består Fairtrade av to ord, "Fair" og "trade". Dei omsetjast til "rettferdig" og "handel". Det er nemleg rettferdig handel som er heile greia. Fairtrade-merket er din garanti for at bonden som produserte råvarane i produktet fikk ein anstendig pris for arbeitet sitt. Ikkje nok med det, men produsentane har også krav på gode arbeidsforhold og verneutstyr om det trengst. I tillegg får kooperativane som produsentane er tilslutta ein "premium", ein bonus i tillegg til lønna, som kan brukast til t.d. skole eller helsepleie til lokalsamfunnet eller betre arbeitsverktøy til kooperativet. Fairtrade stiller også krav til bærekraftig landbruk, slik at ikkje jorda blir utarma eller lokale vannkildar blir forurensa av sprøytemidler.

Det er meir å seie, men eg sa kort og godt, så om du lurar på noko er det berre å spørje (du kan t.d. bruke kommentarfeltet nederst i innlegget).

Fairtrade i Bodø

No har det seg slik at eg er med i styringsgruppa for Bodø kommune som Fairtrade-kommune, og i den samanhengen har eg laga ei produktliste for Fairtradevarar i Bodø kommune. Om du skulle vere interessert i slik, finn du den her: Produkoversikt Bodø

Om hvor meget jord et menneske må ha

I dag skal eg ikkje gjere anna enn å presentere ei novelle eg fann på Prosjekt Gutenberg.
Novella er skrevet av Leo Tolstoj rundt slutten av 1800-tallet, og resten skal den få seie sjølv.


How Much Land Does a Man Need?
(den er på engelsk)

Gid jeg levde på 30-tallet...

"Hadde jeg bare levd da kunne jeg ha vist folk. Jeg ville stått på barrikadene, advart folk mot nazistene, og sett den uretten som foregikk i Tyskland."

En fin visjon, og mange har nok tenkt den. Om du ikke har tenkt slik, har du kanskje beundret klarsynet til diktere som Claes Gill, Arnulf Øverland eller Nordahl Grieg, som alle gjorde sitt for å advare mot de eksisterende grusomhetene og den kommende krigen.

Det står for oss som nokså vanskelig å forstå hvordan en hel verden kunne akseptere slike grove brudd på alt vi forbinder med menneskelighet. Det er rett og slett groteskt. Men for å være helt ærlig, mener jeg at situasjonen er helt lik i dag. Forskjellen mellom 30-tallet og dagens grusomheter er:
1) Vi bidrar alle til det som skjer i dag
2) Vi nyter goder av det som skjer i dag

Likhetene er:
1) Når folk blir konfrontert med det som skjer vender de det døve øret
2) Det som skjer er så grusomt at folk synes det er bedre å la være å få vite om det

Jeg er flink til å utsette ting, å få ting jeg burde gjort på avstand. Hvis det er en telefonsamtale jeg burde tatt, særlig hvis den er litt på etterskudd, er jeg veldig flink til å utsette den. Det hjelper ingenting, men det føles godt å slippe å konfrontere det. På samme måte velger folk å ta på avstand det fæle i verden. Forskjellen er at det finnes ingen tidsfrist for det som skjer i verden. Hvis man skulle satt en tidsfrist på det, ville den i så fall være alt fra seksti til ett tusen ni hundre og syttiåtte år over tiden.

Mange av dem som levde på 30-tallet tenkte sikkert "Tenk om jeg hadde levd i 1800-tallets USA. Jeg skulle talt slaveriet midt i mot." Eller så beundret de folk som for eksempel Abraham Lincoln som tok et oppgjør mot slaveriet. Men de hadde jo nærere ting de faktisk kunne tale i mot, og prøve å gjøre noe med.

Vi liker å se tilbake. Det er godt å se på dem som har gjort det bra, dem som har talt Rom midt i mot, og forbedret menneskehetens livsløp. Det er litt kjipere å se på nåtiden, for der er det så mye som fremdeles ikke stemmer. Så mye en selv kan gjøre noe med. Og det krever jo handling, som er en kjedelig ting. Kanskje det er derfor vi har historie på skolen, men ikke én time handler om pågående globale konflikter eller katastrofer.