Life's like a box of chocolate

I mitt liv har eg møtt mange vegetarianarar. Eg er sjølv ein av dei (på ein kvasi, sær måte). Disse har hatt alle slags nasjonalitetar, sjølv om det er nokså få av oss i Noreg.
Til min kjennskap var eg sjølv den første eg hadde møtt som sa nei til å ete sjokolade, av etiske årsaker. Ikkje rart at eg følar meg litt dum i mi sak av og til.
Kor vil eg hen? Jo, eg lurar på kvifor i alle dagar det er slik.

Det finst mange grunnar til å vere vegetarianar. Nokon synast det er uakseptabelt å drepe andre for å fø på seg sjølv, når ein klarar seg godt som planteetar. Ei gruppe meiner at det i vår verd er uetisk å ete dyr fordi storindustrien behandlar dei menneskeleg (jfr. Andreas' ordbok, del 1).
Andre igjen (som meg) meiner at matressurstapet som finn stad i oppal av dyr er uetisk når det er for lite mat på jorda, og at ein derfor ikkje burde ete kjøtt.
Grunnen til å ikkje ete sjokolade er først og fremst det at du er nesten garantert å få kakao som er produsert av barnearbeid og/eller slavearbeid under kompromitterande forhold (unntaket blir da den Fairtrade-merkte sjokoladen, som eg et). Gjeld ikkje da alle argumenta for å vere vegetarianar også for ikkje å støtte slavesjokolade? (det finst sjølvsagt fleire argument, slik som villeiande marknadsføring, profitt på fedmeepidemi osv, men disse gjeld for så mange industriar at det vil vere nærast urettferdig å peike ut sjokoladegigantane som syndebukk.)

Dei som synast det er uakseptabelt å drepe dyr eller ha dei under dårlege forhold bruker det argumentet at dyr er like mykje verdt som menneske. Om så, burde det vere utenkjeleg med sjokolade også. Med mindre fjerne afrikanarar er mindre verdt enn dei søte kyrne i Noreg sitt kulturlandskap. Men det er det vel få som meiner?
Kva med argumentet om at det er feil å bruke ressursar på å fø dyr, når ein heller kan gje maten til menneske. Da har man eit filantropisk syn på saken; menneske burde ikkje gjere ting som øydelegg for andre menneske. Da er vi tilbake på sjokoladeproduksjonen igjen, for det er nettopp det ein gjer ved å støtte Freia og Nidar. Ein bidrar til å øydelegge for andre menneske.

Som sagt, der er mange færre som er vegetarianarar enn dei som ikkje et sjokolade, men i mine auge burde det vore fleire. Det er ikkje alle som er einige i at dyr er like mykje verdt som menneske, men dei fleste meiner at menneske i sør er like mykje verdt som menneske i nord. Burde ikkje dei tenkje over sin stønad til slaveriet? Det er også dei som meiner at kjøtt ikkje er ressurssløsing, at det tvert i mot er heilt nødvendig, og at andre tiltak burde gjeres for å mette verda. Men de fleste av disse er ikkje for uretten i verda, om det så er matmessig eller arbeidsforholdmessig. Burde ikkje disse meine at også vest-afrikanarar burde ha rett på ei akseptabel lønn for arbeidet sitt (som forresten er mykje hardare enn noko dags arbeid du nokon gang har gjort)? Generelt burde saken om sjokolade vere mykje klarare og lettare å relatere seg til, men tvert i mot er saka godt ignorert.

Det er nok av denne grunnen at det er meir populært å ikkje spise kjøtt. Problemstillinga med sjokolade er ukjent for folk flest. Det er kjøtt-problemet også (i kvart fall i Noreg), men det er ikkje like ukjent. Det er nok også lettare å slutte seg til vegetarianar-saka, for der finst det mange nettverk med liketenkjande; det finn du vanskelig om du er mot sjokolade, anna enn på samtalegrupper for overvektige. For dei få som har lese Den lille stygge sjokoladeboka av Simen Sætre, eller på anna måte har fått nyss om Nidar sine svin på skogen, er det vanskelig å gå inn for ein sjokolade-boikott. Det er ingen kjente personlegdommar som viser vei, få eller ingen kjente til å støtte deg. I det heile og det store er det få som i det heile tatt forstår at slike tiltak kan vere aktuelle.

Men når denne informasjonen først når fram, kvifor er det så få som bryr seg? Det finst eit einaste argument for å ete sjokolade: det er godt. Å ete kjøtt har mange fleire, og betre argument: det er godt, det er ein viktig kjelde til protein, B12 og jern, og medan sjokolade er godt inkorporert i våre søtsaktradisjonar, er kjøtt inkorporert noko mykje viktigare: våre tradisjonar for sunn mat.

Jeg skal avslutte med et aldri så lite bibelsitat, som i grunnen alle som støtter likeverd burde stå ved:

Rom 14,15a:

Hvis du sårer din bror med det du spiser, går du ikke fram med kjærlighet.

Vorwärts und nicht vergessen

Nå har jeg dratt fra Bodø. Det er særdeles merkelig, ettersom jeg har bodd i denne byen de siste 14 årene av livet mitt, men nå er jeg altså offisielt bodøværing i eksil.

Jeg kommer til å savne flere ting. Familie, venner og kjæreste, uten tvil. Naturen er noe annet jeg kommer til å savne. Å se Børvasstindan hver morgen er noe jeg har fått veldig sansen for. Vi har en fantastisk natur. Ikke bare er den vakker, men den er også helt ufarlig. Det fines ikke den ting her som kan true deg, med mindre du går inn for det selv.

Dette stedet, og folkene her, har formet meg. Hvordan jeg ville vært hvis jeg hadde vokst opp et annet sted er umulig å si. Kanskje hadde jeg vært en perfekt Bærumssoss eller et stolt medlem av trønderbataljonen. Ikke vet jeg, men jeg er glad til for at det gikk som det gikk.

Livet mitt er ikke over, men et kapittel i boken er nok avsluttet. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil bosette meg i min barndoms by mer, selv om jeg ikke ser spesielle problemer ved å gjøre det.

Jeg ønsker bare å takke her for alle som i større og mindre grad har vært en del av livet mitt i Bodø by, og de fleste vil nok fortsatt være det. Takk for fjorten år med oppvekst, hvor jeg har såvidt begynt å forstå små biter av verden og livet. Et uvurdeelig fundament for livet videre har blitt skapt her.

Loud... Louder... Stop!

Sommerens store oppdagelse var uten tvil The Neil Cowley Trio. Trioen hadde jeg aldri hørt om, før jeg nokså tilfeldig dro på konsert med dem på Canal Street Festival. Stor var begeistringen da de spilte, for maken til energisk og fengende musikk er sjelden vare. Så bra var det at både jeg, Markus og Kim (som jeg var der sammen med), måtte kjøpe hver vår cd. Cden jeg kjøpte, Displaced, har absolutt ikke skuffet, så langt derfra.



Loud... Louder... Stop! er navnet på deres nyeste album, og er hentet fra en (negativ) kritikk av bandet. Et godt eksempel på hvordan de er lite selvhøytidelige og bruker humor aktivt. Jeg vil anbefale enhver å sjekke dem ut på myspace-siden deres, og for alle i Oslo g omegn: de spiller konsert på Nasjonal Jazzscene 19. september. Møt opp! (for din egen del)

Sommeren som var

Da var jeg kommet hjem etter reise. Knapt er jeg kommet hjem, før ordet "hjem" skal skifte betydning med ca. 1200 km. Hva har jeg så gjort i sommer?

Først var det BOLK (akronym for Bibel- og lederkurs), som er et forkurs for det jeg skal gjøre til høsten, nemlig Ten Sing Norway. På BOLK var det masse studier, først og fremst innen Bibelkunnskap og Ledertrening (logisk nok), men også innen noen andre temaer. I tillegg var det selvfølgelig nok å ta fatt i med å bli kjent med de andre seksten deltakerne og alt annet morsomt og lærerikt program som skjedde. Så var det også den obligatoriske Eplerose-drikkingen (en genial sider-brus som bare er å få tak i i denne landsdelen).

Etter BOLK (som var i Ulsteinvik, litt utenfor Hareid,) gikk turen til Sørlandet, nærmere bestemt Løktene (en liten ø ved den litt større øen Lyngør, som ligger utenfor byen Tvedestrand, som ligger ved Arendal (de som ikke en gang vet hvor Arendal er får stikke nesen i et atlas). Denne hytten er et ferieparadis. Eller i mitt tilfelle: var. Den er nemlig nå solgt, så det var litt sørgmodig å vite at det var siste sommeren der. Etter noen dager på hytten dro jeg videre til Arendal, hvor det var Canal Street Festival, en fantastisk jazz- og bluesfestival, som leverte sakene sine knakende godt. Høydepunkter som kan nevnes er The Neil Cowley Trio, Farmers Market, Ivar Kleive og Knut Reiersrud, Solomon Burke, Kristin Asbjørnsen og tusen artister til. Etter uken med Canal Street var det tilbake til hytten, hvor tiden gikk med til avslapping, lesing, badminton, kjøre båt, oppdagelsesferd på øyene rundt, bærplukking, potetsanking og bading (for å nevne noe).

Jeg hadde bare tid til noen dager der, før jeg gikk over til min siste del av sommerferien: Verdensfestival for Kfuk-kfum i Praha. Hele Nord-Norge tok buss sammen dit, noe som tok lang tid, men var veldig artig. I Praha skjedde det alt for mye for å nevne, så jeg gidder ikke å si så mye annet enn at det var kjempebra. Da det var ferdig var det buss hjem igjen, og da jeg kom hjem var det bare ti dager til jeg skulle dra igjen.

Selv om sommeren har vært ganske fullstappet med program, har den gått overraskende sakte. Det som går fort er disse dagene. De siste jeg har i Bodø, som hjemmeboende Bodøværing.

Dette er en rar sommer, fordi alt blir nytt eller forandret. Jeg skal flytte fra Bodø. Mitt hjem de siste fjorten årene, og hvor jeg har omtrent alle mine minner fra. Det stedet hvor jeg har tilbrakt de fleste sommerferiene mine, hytten på Sørlandet, er nå solgt, så dit kommer jeg nok ikke tilbake til. Noe annet som har skjedd er at mormoren min døde 29. juni. Ikke uventet, tvert i mot, men fortsatt veldig trist og rart. Særlig er det rart fordi det er første gang noen jeg kjenner dør. Hjemmet jeg nå forlater er også noe som snart skal forandres. Foreldrene mine flytter trolig herfra etter et år eller så, det kommer litt an på boligmarkedet. Slik sett føler jeg at mange av mine holdepunkter i livet blir borte. Personene jeg kjenner blir for det meste ikke borte, men jeg kommer til å være rundt en helt ny gjeng mennesker døgnet rundt, derav de fleste er totalt ukjent for meg (på dette tidspunkt).

Det er naturlig med slike overganger, men jeg føler at det kommer veldig mye på en gang. Det føles ubehagelig, men kanskje det bare er et innbilt problem. Tiden får vise.

(Her følger bilder fra hytta <3)

Badmintonbanen der den årlige Aanonsen-cupen finner sted

På hytta er det alle mulige slags bær i bøtter og spann, men disse
markjordbærene får så lite sol der de står at de nok aldri blir helt moden

Stupebrett 1-meter

Stupebrett 3- og 5-meter

Det kunne vært døren til en magisk dimensjon, men det er nok
bare inngangen til grønnsakshagen.


En av tomatene er klar, men de andre trenger litt mer tid

Dusjen på hytta. Vannet er varmet av sola, så på ruskeværsdager
får vi være svett eller dusje i kaldvann.

Og til slutt en fra Tsjekkia som forhåpentligvis (for sin egen del)
ikke drar til bibelbeltet og presenterer seg med etternavn.

Andreas' ordbok, del 1. (kanskje første og siste del)

menneskelig ~lig a2
1 som gjelder mennesker allmennm- / den m-e organismen / det er m- å feile / det står ikke i m- makt / årsaken til ulykken var m- svikt / som er et menneske (i motsetning til en maskin) dette problemet må løses av en m- ekspert
2 mild, human; naturlig, liketil få en m- behandling / presidenten virket så m-

Dette er et av de mest feildefinerte ordene vi har i språket vårt, særdeles når det gjelder det motsatte, umenneskelig. Ordbokbeskrivelsen sier følgende: noe som gjelder mennesker, noe som er naturlig, humant (som i grunnen er akkurat det samme som menneskelig, bare på et annet "språk"). Men en av definisjonene passer ikke: mild. Ikke det at jeg kan huske at menneskelig blir brukt i betydningen av "mild" så veldig ofte. Men det dere må legge merke til i ordbokdefinisjonen, er at våre mest brukte synonymer for menneskelig ikke finnes der: nestekjærlighet, snill, selvoppofrende, fredfull, harmonisk. Det eneste som står er at noe som er menneskelig, skal knyttes til menneskenes natur. Hvilken uendelig, blind selvopphøyelse er det ikke da å tro at ting som er umenneskelige er fæle, grusomme ting?

http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/E52E5B86D50ACFF9C12571D20026F3D0
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=520289
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/07/10/505884.html

USA, Iran og Burma er visstnok umenneskelige. Helt grusomme, med andre ord. Jeg vil definere dem som ganske menneskelige. Det eneste de gjør er å oppfylle menneskeslektens gode tradisjoner for brutalitet, urettmessige henrettelser og folkemord. Det er strengt tatt ikke noe revolusjonerende ved dette. Dette burde som sådan ikke være sjokkerende eller frastøtende for oss heller. Vi er like ille selv.

Jeg skal ikke gå i detaljer på hvorfor vi er så bunnløst grusomme, jeg har vel nevnt det tidligere. Men jeg skal bare utdype om hvorfor vi er dårligere ennn tidligere slekter av Hvermannsen.

Verden var grusommere før, alt var blodig, kriger, utnyttelse osv. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt det, men slike tanker er direkte frastøtende for meg. Vi har fortsatt kriging og utnyttelse, de finner bare sted i andre verdensdeler, slik at vi nyter godt av det og slipper å bli konfrontert med det. Men tidligere var det ikke Hvermannsens skyld. Folk flest hadde ingen påvirkningskraft på samfunnsordenen og de visste lite om hva som skjedde. I tillegg hadde de nok med sitt. Den norske bonden måtte bruke sin hverdag på å holde gården på stell, og det måtte hans døtre og sønner også, folk hadde ikke så mye tid til å se til andre. Dem som styrte var et lite sjikt på toppen, gjerne referert til som overklassen, og det var de som tok seg av det meste av grusomheter. Nå er det ikke så enkelt.

Vi er rik. Ufattelig rik. Rikdommen kommer ganske enkelt fra utnyttelse av andre land, og her er hver og en av oss en sentral del. Før visste man ikke hva som skjedde. Vi har alle forutsetninger for å finne ut av hva som står bak våre varer, og det burde anses som vår plikt. Før hadde folk flest ingen innflytelse på samfunnet. Det har vi fått, men i større og større grad velger vi bort den rettigheten. Allikevel er det menneskelige det som gjelder de opphøyde kristne og humanistiske verdier. Det bestialske derimot, det er grusomt det. De lever på rene overlevelsesinnstinkter, de er grusomme de. Mennesker som lever etter egoistiske prinsipper som er helt bortenfor egen overlevelse, de betegnes som bestialske. Men det de gjør er jo bare det vi alle gjør. Derfor vil jo det være det humane.

Vi tror alltid at vi er bedre enn vi er. Vi innbiller oss at vi er de gode, de som gjør godt, simpelthen fordi vi av og til donerer en liten sum til veldedighet, og fordi vi mener at noe burde gjøres med verdens fattigdom. Slikt blir det ikke mye resultat av.

Andreas' ordbok:

menneskelig ~lig a2
1 som gjelder mennesker allmennm- / den m-e organismen / det er m- å feile / det står ikke i m- makt / årsaken til ulykken var m- svikt / som er et menneske (i motsetning til en maskin) dette problemet må løses av en m- ekspert
2 grusomt, egoistisk, hensynsløst, human; naturlig, liketil få en m- behandling / presidenten virket så m-

Ny blogg

Eg veit ikkje korvidt eg blir å skrive så mykje her, for no har eg fått ein anna blogg som er å så mykje betre.

Bloggen finn du her, og er administrert av ei gruppe av oss på TSN. Det blir nok ikkje stort betre.

For øvrig har eg det bra.

Å bombe menneskeverdet

«Alle har rett til liv, fridom og personleg tryggleik» heiter det i Menneskerettsfråsegna i den 3. artikkel. Sjølv om disse fråsegna gjeld for alle land i FN, dvs. 192 land over heile verda, brytast dei kvar dag. Kvifor kan ein ikkje slå seg til ro med at menneskeverdet er totalt, og så jobbe ut i frå det?

Det er vanskeleg å forklare for eit lite barn korleis det er mogleg at menneska tek livet av kvarandre. Dei forstår rett og slett ikkje at nokon vil gjere noko som er så slemt og grufullt. Eg kan skrive under på at det gjeld for meg også. Vel er eg eldre enn eit barn, eg har større innsikt og forstår kva som driv menneska og i nokre tilfelle kvifor ein kan drepe ein annan. Men at land som Noreg tar til slike tiltak for å løyse problem, der det er tydeleg at det er ikkje-militære problem som ligg i botns i saka, det forstår ikkje eg.

Al-Qaida er ein terrororganisasjon som driv med direkte brot på Menneskerettsfråsegna, men vil det nokon gang vere ei endeleg løysing å nedkjempe eld med eld? At Noreg sender soldatar til Afghanistan for å halde orden og «skremme vekk» terroristsoldatar, viser at landet vårt ikkje har nokon kvalar med å myrde for «det større godet». Og kva slags hensikt har eigentleg dette? Særleg kritisk er det når ein seier at ein kjempar mot brot på Menneskerettsfråsegna, for ein går jo da, gjennom sin kamp, mot det ein kjempar for.

Ikkje forstår eg at ein kan påstå å forbetre situasjonen til eit folk, når ein jobbar mot vilja til det folket. At folk i Afghanistan støttar Al-Qaida, fortel oss at det faktisk ikkje berre er for å vere slem at gruppa driv på. I dei fleste kulturar har ein grupper som driv på med vondskapsfulle ting, men dei har som regel aldri brei støtte hos kvarmann. Det har derimot Al-Qaida. Dette tyder på at dei delvis kjempar saka til folket, enn kor vulgære metodar dei bruker. Og om folket er misnøgd med noko, kvifor ty til makt mot desse opprørarane, når ein heller kan innfri krava til folket, og dermed fjerne folket si støtte til terroristane.

Sjølvsagt veit eg at dette ikkje er berre berre, men det er i kvart fall ikkje berre berre å føre krig mot terroristar, som går på belastning av sivilbefolkninga. Ja, ikkje veit eg eingong korleis ein skal gå fram. Men heller ikkje veit eg korleis ein skal gå fram for å forbetre arbeidskåra til produsentar i den tredje verda, men eg meiner framleis at vi burde gjere det.

Enda meir merkeleg blir det når ein ser korleis media dekkjer desse militære operasjonane i utlandet. I Dagbladet og VG blir det ramaskrik når norske soldatar har vore i skotveksling der dei er utplassert, og da ein soldat blei drepen for ei stund tilbake, blei det nesten erklært landesorg. Forstå meg rett; og syns ikkje at det er særleg triveleg at ein norsk soldat blir drepen, men ikkje syns eg heller at det er særleg triveleg at andre blir drepen av norske soldatar. Det kan strengt tatt vere det same kven som drep, det går ut på eit: å krenkje menneskeverdet. For å sitere sjølvaste Stalin (sjølv om det stridast om dette sitatet faktisk kom frå han): «Om ein mann dør, er det ein tragedie. Om fleire millionar dør, er det statistikk». At ein nordmann dør er forferdeleg. At 200.000 menneske, deriblant ein del nordmenn, dør i ei flodbølgje er heilt uverkeleg og det verste som kan skje. At 50.000 menneske døyr kvar dag av mangel på mat er ein del av verdsordninga.

Menneskeverdet er til stades i alle menneske. Om dei så meiner at alle andre menneske burde utryddast, har dei framleis menneskeverdet sitt. Når vi blir selektive i forhold til kven vi «deler ut» menneskeverd til, da er vi blitt like god som terroristane. I dei fleste døma vil ikkje terroristar vedkjenne menneskeverdet i sine offer, men når vi gjer det same, har vi tapt. Vi har kome ned på deira nivå, og da er ikkje kampen verdig å kjempe lenger.

Med andre ord så må vi sjå på alternative måtar å få bukt med terrorisme på. Vi er kome til det punktet der vi har vett nok til å seie: «Dette er vi for god for». Tar ein ikkje menneskeverdet på alvor, kan ein aldri forvente det av andre, minst av alt dei ein kjempar mot. Det er denne bevisstheita som må kome til alle dei som trur at målet alltid helligar middelet.


Dette er ein skolestil eg skreiv for åtte månadar sidan, som eg fant då eg gjekk gjennom ei bunke gamle papir, og så va den ikke så verst, så eg tenkte eg kunne leggje den ut her.

Hyklersk piss

Nå har jeg forberedelse til arr/komp-eksamen. I god stil klarer jeg ikke helt å konsentrere meg, men fant til gjengjeld en skikkelig fæl side: http://ethisphere.com/wme2008/

Dene siden inneholder vistnok en liste over 2008 sine mest etiske store selskaper. Det er mildt sagt skremmende å se hva slags selskaper som er på listen. Jeg skrev en kommentar til dette, men den kan inneholde mye skrivefeil og slikt, men det driter jeg i, for jeg skal forberede meg til eksamen:

This is a really sick list.

Take McDonalds as an example. Livestock is the perfect way of being unethical. Not only does livestock eat 5-8 times more food than we get when we eat them, food that could have gone to those who are in need of it, but the craving for fodder for livestock is one of the greatest causes of deforestation in South-America. Yeah, beef is actually killing the rainforest. And this food isn’t good for us either, the number of obese people are just going up, and is causing a greater and greater problem all over the world. Thank you McDonalds.

Let’s not forget one of McDonald’s main partner, Coca-Cola Company. The people who are decontaminating ground water around their factories in poor countries, and denying their workers the right for labour unions. And by the way, PepsiCo is no better, and they’re also on this list.

How nice to read about Starbucks, to see that they are so kind to their workers, IN THE US! Accidentally they didn’t mention how the coffee farmers don’t make enough money to make ends meet, how they can’t educate their children because the children have to help with farming. They didn’t mention wastelands that once were nutritious farmlands, now desolate because of over-production of coffee.

Oh, and Google. Thank you for helping China with censoring the internet. It’s probably good for the Chinese to get a feeling that the west is supportive of their government, ant that since the western sites says exactly the same as the Chinese sites, it is undoubtedly true.

Caterpillar sells their machines to Israel, fully aware that the only purpose is to ruin the homes of civilian Palestinians. But of course, this is from the US, and one can’t consider Palestinians as human beings, i forgot that. Stupid me.

And of course, clothing retailers. So maybe Gap is getting a cleaner chain of production, good for all, but the whole concept of these clothing retailers can actually be considered unethical. Their whole goal is to sell more and more clothes, trying to break sales records over and over. Well, this costs the earth. Take a look at the Aral Sea. It’s shrunk down to almost nothing now, because of irrigation for cotton farmers, because cotton takes a lot of water. And the water that’s left is polluted by pesticides from the same cotton farmers. There aren’t actually enough resources to keep this up, with out laying the whole world barren. But who can blame the companies, as it’s the consumer who’s always craving more?

This list is a disgrace.