Hva ligger under?

Tross frykt for å bli hatet og utstøtt av alle verdens nyfeminister, skriver jeg dette.


Den vestlige verden skuler på østen. Ikke bare er vi redde for terrorisme og slike menneskelige påfunn (som finner sted overraskende sjeldent, med tanke på alt medieoppstyret rundt), men også kulturen er vi redd. Alt fra steining av voldtatte kvinnfolk til at det samme kjønnet skal dekke seg til med burka, eller bare hijab, er vi redd for. Sistnevnte, burka og hijab, er blitt den verste, fordi de får lov til å ta med seg denne skikken til Norge, eller hvor enn det er de kommer. Men hvorfor dekker de til kvinnene?

Det har, såvidt meg bekjent, grunnlag i at kvinnen skal dekke seg til, for at mannens lyster ikke skal bli vekket. Hvis det skjer, kan han finne på alt mulig rart, f.eks. å beføle, voldta eller bare begjære en kvinne. Grei nok begrunnelse, jeg kan forstå den, men her til lands prøver vi å løse slike ting på andre måter. Menn skal prøve å læres opp til å ikke begå slike handlinger, bare fordi de ser en pen kvinne. Men altså, til grunn for disse klesplaggene, vil jeg si at det ligger en frykt. Ikke for mannens gjerninger, for da hadde han blitt lenket fast hjemme, og de mennene som har bestemt dette vil da ikke frykte seg selv. Det er altså en frykt for kvinnemennesket, og dets vakre natur, som gjør oss menn helt gale. Snakk om å sette kvinner høyt! Der har vi virkelig noe å lære.

I vår, idylliske, vestlige verden har vi et helt annet kvinnesyn. Mange sier at her skal ikke kvinner dekke seg til, men det er jo akkurat det som skjer. De aller fleste hokjønnmennesker jeg møter hver dag bruker sminke. Noen lite, noen mye, noen nok til å kamuflere hele Cuba fra amerikanske overvåkningsfly. Vesten har også utviklet en frykt for kvinnnen, men vår frykt er rett og slett hånende. Vi er ikke redd for kvinnens skjønnhet, tvert i mot. Vi er redd for hvordan en kvinne faktisk er. Vårt samfunn har konkludert med at en kvinne er ikke bra nok som hun er, hun er rett og slett for stygg. Det trengs noe mer, for at vi skal kunne sette pris på våre bedre halvdeler, og der er vi så heldige at vi har sminke.

Og joda, alle nyfeminister som er sterkt uenig, det er da virkelig frivillig å bruke sminke. Akkurat samme frivillighet som de i Zimbabwe har til å stemme MDC.

Videoblogg

Eg blei med eit inspirert til å lage ein videoblogg i går. Her kjem resultatet: ei lita julehelsing

Filantropi 1. del: Statens vampyrteneste

Filantropi = menneskekjærlighet/nestekjærleik

Med dette introduserar eg ein ny serie i bloggen min: filantrop-serien. Den går ut på at eg ein gong i blant, når eg får ein fiks idé, skal presentere enkle måtar å vere ein god filantrop på, som k\forhåpentligvis kan inspirere.

Først ut er å utnytte Statens vampyrteneste, også kjent som Blodbanken. Blodbank har dei ved dei fleste sjukehus i landet, og her kan ein gå for gratis konsultasjon, om det skule vere noko ein lurar på i forhold til blodgjeving. Blodgjeving er ikkje så skummelt som skulle tru. Første gong ein er der tar dei berre litt blod for å teste at du ikkje har noko farlig i blodet ditt, og deretter tapper de en del meir dei neste gongane du er der.

Men det er mange fordelar: Først har ein den opplagte, filantropiske grunnen: nokon kan komme i ei ulykke, og trenge akkurat ditt blod. Det er jo grunnen til at ein gjev blod, og det er særs viktig i vår medisinske verd. Men det er ikkje berre ueigennyttige grunnar for å gi blod: Når ein gjev blod testast blodet ditt veldig grundig, så det er ein utmerket måte å få sjekka blodet sitt. Om det er så er blodkreft eller jernmangel, så dukkar det opp på testane deira. I tillegg blir du godt oppvarta. Dei pass på at du har det behageleg der du sitt og blir tappa for blod, og dei har saft og kjeks tilgjengeleg for å få blodsukkeret ditt opp i en fart etter tapping. Ein for også jerntablettar for å veie opp for jerntapet rin har når ein tappast. Sist, men ikke minst, så får alle blodgjevarar ein gave kvar gong ein har gitt blod, det kan vere f.eks. håndklede, vinglass, verktøysett, eller min favoritt: Mummi-krus.

For de som er intereserte, er det berre å ta kontakt med sitt næraste sjukehus!

Kreative prosesser

For første gang i mitt liv føler jeg at jeg klarer å være skapende kreativ med musikalske ting! Jeg og Harald på Ten Sing Norway har sammen begynt å lage diverse musikk, noe som begynte som bursdagssanger, og som også har blitt sanger om det vi ser, og aproposanger. Mye mer kommer nok etterhvert (håper jeg). Sannsynligvis blir noe av frukten av vårt arbeid lagt opp på Ten Sing Norway sine hjemmesider (http://www.kfuk-kfum.no/tsn).

Ikke nok med at vi driver og lager disse sangene, i dag var vi ute på gatene i Staple Hill, (utfor Bristol), og drev med det det kaller "busking" her i landet. Det vil si å spille på gaten for penger. Jeg og Harald hadde noen timer å slå i hjel i formiddag, så vi dro ut, men vi hadde ingen formening om å tjene penger. Mens vi satt der enset de færreste oss til å begynne med, men etter en stund kom det noen og satte seg ned med oss. En var halvt svensk, og sang smamen med oss, og spilte for oss. Noen gutter stoppet opp og lurte på om vi kunne spille noe av Oasis. Da ble det stor suksess da vi knotet oss fram til en halvgod versjon av Wonderwall, og de ga oss en Cola, som takk, enda vi sa vi ikke trengte den.
Litt etter det gikk vi inn i en "Healt food shop" (noe de trenger i England, ettersom all maten er full av sukker og særlig fett), hvor vi skulle kjøpe oss litt Fairtrade-sjokolade. Da eieren av butikken så at vi kom inn med gitar på ryggen, ba han oss spille en sang, og etter en framføring av vår sang "Døgnvill", ville han ikke ta betalt for sjokoladen vi skulle kjøpe.
Vel ute igjen satt vi oss ned, og da fortsatte vi med noen av de samme sangene, men vi kom også på at vi kunne synge/spille En stemme for de stemmeløse, og begge gangene vi spilte den kom det folk og ville gi oss penger. Første gang var det en dame som bare slengte pengen til oss. Andre gangen var det to damer som kom fra andre siden av gaten for å gi oss penger, og lurte på hvorfor vi ikke hadde noen hatt ute til å ha penger i. Da vi svarte at vi ikke gjorde det for penger, ble de overrasket, men det var utrolig koslig, for det var tydelig at de likte opptredenen vår.

Busking anbefales altså på det sterkeste!

Brød!

I dag skjedde det noe bra på Rønningen! Vårt fantastiske kjøkken har laget hummus til oss solidariske vegetarianere. Det vil si at endelig kan jeg føle at jeg har noe på brødskiva som ikke bare er søppel (forutenom det økologiske peanøttsmøret jeg spiser til lunsj, men det blandes alltid med Fairtrade-sjokoladepålegg, så det er ikke så sunt).

Nå blir framtidige frokoster lettere å fordøye!

Andreas' ordbok, del 2

spare v2 (norr spara)
1	legge til side, ikke bruke s- 500 kr i måneden / s- nykjolen til jul / bruke mindre du s-r penger på å handle der / s- tid, plass / la være å gjøre spar deg det bryderiet / s- inn vinne, tjene inn / s- opp, sammen samle, legge (seg) opp / bruke minst mulig spinke og s- / s- på kreftene / s- inn tjene, vinne inn / s- opp, sammen legge, samle (seg) opp / ikke spar på noe vær raus

Å spare blir støtt og stadig misbrukt av reklamebransjen.
Når man kjøper noe man ikke trenger, sparer man ikke penger. Selv om en bil koster kr 200 000 i stedet for kr 250 000 vil det ikke si at du har spart 50 000. Tvert i mot har du brukt kr 200 000. Det er en forskjell på å bruke mindre, og å spare.

(I et forsøk på å være folkelig ble dette et kort innlegg)

Rwanda

De fleste veit nok ikke så mye om Rwanda. Noen har kanskje sett Hotel Rwanda, eller på andre måter hørt om folkemordet som fant sted i 1994. Annet enn det er landet lite kjent, og for min del har jeg ikke visst annet enn at det er veldig lite, arealmessig.

For en stund siden fant jeg ut en ny, nokså fascinerende ting om denne lille sentral-afrikanske staten. 17. september ble det avholdt parlamentsvalg og foreløpige tall antyderat kvinner får44 av 80 seter i parlamentet. Landet har 27 reserverte plasser, 24 til kvinner, 2 til ungdom og 1 til handicappede. Det er fascinerende at de har klart å kvotere inn kvinner, og ikke minst, handicappede. I tillegg til dette, at de nå får flertall med kvinner i parlamentet.

Så får vi bare håpe at de kan vise verden at kvinnelige ledere er meir enn Margaret Thatcher

Life's like a box of chocolate

I mitt liv har eg møtt mange vegetarianarar. Eg er sjølv ein av dei (på ein kvasi, sær måte). Disse har hatt alle slags nasjonalitetar, sjølv om det er nokså få av oss i Noreg.
Til min kjennskap var eg sjølv den første eg hadde møtt som sa nei til å ete sjokolade, av etiske årsaker. Ikkje rart at eg følar meg litt dum i mi sak av og til.
Kor vil eg hen? Jo, eg lurar på kvifor i alle dagar det er slik.

Det finst mange grunnar til å vere vegetarianar. Nokon synast det er uakseptabelt å drepe andre for å fø på seg sjølv, når ein klarar seg godt som planteetar. Ei gruppe meiner at det i vår verd er uetisk å ete dyr fordi storindustrien behandlar dei menneskeleg (jfr. Andreas' ordbok, del 1).
Andre igjen (som meg) meiner at matressurstapet som finn stad i oppal av dyr er uetisk når det er for lite mat på jorda, og at ein derfor ikkje burde ete kjøtt.
Grunnen til å ikkje ete sjokolade er først og fremst det at du er nesten garantert å få kakao som er produsert av barnearbeid og/eller slavearbeid under kompromitterande forhold (unntaket blir da den Fairtrade-merkte sjokoladen, som eg et). Gjeld ikkje da alle argumenta for å vere vegetarianar også for ikkje å støtte slavesjokolade? (det finst sjølvsagt fleire argument, slik som villeiande marknadsføring, profitt på fedmeepidemi osv, men disse gjeld for så mange industriar at det vil vere nærast urettferdig å peike ut sjokoladegigantane som syndebukk.)

Dei som synast det er uakseptabelt å drepe dyr eller ha dei under dårlege forhold bruker det argumentet at dyr er like mykje verdt som menneske. Om så, burde det vere utenkjeleg med sjokolade også. Med mindre fjerne afrikanarar er mindre verdt enn dei søte kyrne i Noreg sitt kulturlandskap. Men det er det vel få som meiner?
Kva med argumentet om at det er feil å bruke ressursar på å fø dyr, når ein heller kan gje maten til menneske. Da har man eit filantropisk syn på saken; menneske burde ikkje gjere ting som øydelegg for andre menneske. Da er vi tilbake på sjokoladeproduksjonen igjen, for det er nettopp det ein gjer ved å støtte Freia og Nidar. Ein bidrar til å øydelegge for andre menneske.

Som sagt, der er mange færre som er vegetarianarar enn dei som ikkje et sjokolade, men i mine auge burde det vore fleire. Det er ikkje alle som er einige i at dyr er like mykje verdt som menneske, men dei fleste meiner at menneske i sør er like mykje verdt som menneske i nord. Burde ikkje dei tenkje over sin stønad til slaveriet? Det er også dei som meiner at kjøtt ikkje er ressurssløsing, at det tvert i mot er heilt nødvendig, og at andre tiltak burde gjeres for å mette verda. Men de fleste av disse er ikkje for uretten i verda, om det så er matmessig eller arbeidsforholdmessig. Burde ikkje disse meine at også vest-afrikanarar burde ha rett på ei akseptabel lønn for arbeidet sitt (som forresten er mykje hardare enn noko dags arbeid du nokon gang har gjort)? Generelt burde saken om sjokolade vere mykje klarare og lettare å relatere seg til, men tvert i mot er saka godt ignorert.

Det er nok av denne grunnen at det er meir populært å ikkje spise kjøtt. Problemstillinga med sjokolade er ukjent for folk flest. Det er kjøtt-problemet også (i kvart fall i Noreg), men det er ikkje like ukjent. Det er nok også lettare å slutte seg til vegetarianar-saka, for der finst det mange nettverk med liketenkjande; det finn du vanskelig om du er mot sjokolade, anna enn på samtalegrupper for overvektige. For dei få som har lese Den lille stygge sjokoladeboka av Simen Sætre, eller på anna måte har fått nyss om Nidar sine svin på skogen, er det vanskelig å gå inn for ein sjokolade-boikott. Det er ingen kjente personlegdommar som viser vei, få eller ingen kjente til å støtte deg. I det heile og det store er det få som i det heile tatt forstår at slike tiltak kan vere aktuelle.

Men når denne informasjonen først når fram, kvifor er det så få som bryr seg? Det finst eit einaste argument for å ete sjokolade: det er godt. Å ete kjøtt har mange fleire, og betre argument: det er godt, det er ein viktig kjelde til protein, B12 og jern, og medan sjokolade er godt inkorporert i våre søtsaktradisjonar, er kjøtt inkorporert noko mykje viktigare: våre tradisjonar for sunn mat.

Jeg skal avslutte med et aldri så lite bibelsitat, som i grunnen alle som støtter likeverd burde stå ved:

Rom 14,15a:

Hvis du sårer din bror med det du spiser, går du ikke fram med kjærlighet.